Hva jeg tenker på når jeg løper. 


Jeg løp mye i en periode. Det var vel ti år siden og jeg trente til maraton. På den tiden bodde jeg på Majorstuen, så jeg enten tok banen eller løp opp til Sognsvann, løp en eller flere runder rundt Sognvann og løp hjem igjen. Det var på sommeren og jeg brukte kveldene til å løpe i stedet for å drikke vin med venninner. Jeg elsket det.

Siden har jeg løpt i London. Der bodde jeg ikke langt fra Tower bridge, så jeg løp over broen og ergret meg litt over disse turistene som gikk så sakte. Jeg løp langs Themsen, forbi barer som luktet øl og fish’n’chips, forbi dresskledde kvinner og menn og hjem til min studenthybel, med kjøkkenet plassert der hvor Jack the Ripper drepte en av sine mange ofre.

Jeg har løpt i Qatar. Først på tredemølle mens jeg sniktittet på mannen som nå er blitt mannen jeg skal gifte meg med, senere rundt i området vi bodde i med den samme mannen.

Jeg har jogget rundt og rundt på en fotballbane utenfor Johannesburg, fordi å bevege seg utenfor det inngjerede området vi bodde på med væpnende vakter var for farlig.

Jeg har løpt i Trondheim, Fredrikstad, Hvaler, Ringebufjellet, overalt i Oslo, i Tønsberg, på Madeira, i Kroatia, i Canada, i Washington DC og nå om dagen løper jeg på Nesodden, langs sjøen, opp bakker, i skogen, det er så fint.

Men jeg er ingen løper. De som er gode på løping, de flyr liksom enkelt avgårde. Jeg føler meg litt mer som en and. Dessuten synes jeg ofte løping er vondt. I alle fall de første tyve minuttene, og nå om dagen løper jeg stort sett ikke mer enn tyve minutter. Jeg kan synes det er kjedelig, det gir meg melkesyre og nå som min eldgamle iShuffle virker å ha avgått med døden løper jeg uten musikk.

Likevel fortsetter jeg. For når jeg løper, da tenker jeg. På alt eller ingenting. Løping er min meditasjon. Min egentid. Flere av mine beste ideer er kommet til meg på løpetur. Og flere av de beste avgjørelsene mine har jeg gjort under eller etter en løpetur. Løping er essensielt for meg, det gjør meg smartere og til en bedre person.

Jeg håper listen over steder jeg har løpt fortsetter å vokse. Joggesko, et sett gode treningsklær og en noenlunde utviklet retningssans er det som skal til for å utforske lokalmiljøet der jeg er. Jeg skal fortsatt få gode ideer, ta avgjørelser på livets små og store valg og banne til meg selv de første tyve minuttene før jeg resten av turen flyter på en bølge.