Uro. Rastløshet. Yoga.


Yoga har vært en reise. I meg selv. Om meg selv.

For mange år siden var JEG den som lo av folk som mediterte og syntes yoga var teite greier. Jeg ville nok også ha sett på dette innlegget som tøv og fullstendig uinteressant. Jeg var på den tiden en usikker sjel og ante ikke hva følelser var. Jeg var aldri tilstede i meg selv og rømte alltid fra alt som var ubehagelig. Min selvtillit var på topp, men selvfølelsen var på bunn. Fasaden lurte alle, inkludert meg selv.

Dette skjønte jeg ikke da. Det gjør vondt å skrive dette, og kjenne på hvor lite tilstede og uærlig jeg har vært i meg selv. Jeg har smakt på konsekvensene. Jeg har søkt etter svar utenfor meg selv, brukt tusenvis på alternativ behandling, blitt satt på dietter og tabletter. Det gav meg fokus en stund bort fra uroen, men uroen vendte tilbake. Løsningen lå ikke utenfor meg selv, men i meg selv.

Jeg har blitt frarådet yoga av en av mine nærmeste, blitt fortalt at det kan ha negative innvirkninger på meg. Jeg trodde på dette og kjente på skam og skuffelse når jeg gjorde yoga. Men så tok jeg et valg og gjorde det JEG ville og det JEG følte var rett for meg. Jeg fikk hjelp til å sortere tankene, begynte å stole på magefølelsen, dro til India og utdannet meg til yogainstruktør.

 

 

Jeg har måttet gjennom mye for å komme dit jeg er i dag. Jeg velger å gjøre anger om til takknemlighet.

Uro og ubehagelige situasjoner kommer og går i hverdagen. Vi kan ikke unngå det. Og kroppen vår reagerer og sier fra. Den gjør bare jobben sin.

Forleden trengte jeg en pause. Gradvis over tid i den senere tid har jeg kjent en indre uro bygge seg opp. Vanligvis ville jeg kastet med over sosiale medier som flukt, men kjente på at jeg trengte ro og stillhet. Kroppen var tydelig i sine signaler. Jeg mediterte i en time og tårene trillet. Visste ikke helt hva jeg følte der og da, men følelsene fikk utløp, jeg var tilstede helt og holdent. Det var forløsende og gav en sterk følelse av "lys" innvendig. Som om en rullegardin gikk opp og solstrålene traff meg. Men det var vanskelig også, jeg visste ikke helt hva som skjedde.

Først etterpå kjente jeg på følelser som ble tydelige. Uroen forsvant. Jeg har tidligere hatt all verdens avledningsmanøvre, og det har tatt tid å komme hit jeg er i dag. Og kjenner meg modig og sterk, samtidig sårbar, fordi jeg tørr å føle det jeg føler, og forstå/ tolke følelsene. Ikke minst skrive om de.

Jeg valgte å dra alene til fjells. Til en hytte uten dekning. Sekken inneholdt bjørkeved, appelsiner, hjemmelagd brød, stearinlys, te, kamera, lesestoff, røkelse og varme klær. Det var alt jeg trengte.

Følelsene er kroppens språk. Dette språket er viktig å forstå for å være hel. Jeg er fra et hjem der vi ikke lærte å snakke om følelser eller vanskelige ting. Det vi lærer tidlig følger med oss videre i livet har jeg fått erfare på godt og vondt.

Hva gjør du når du kjenner uro? Hvordan du takler det er avgjørende for om uroen forsvinner eller om den bare avledes ...for så å dukke opp igjen i en ny runde, gjerne økt i grad. Når vi kjenner uro, ubehag, får vonde følelser, tanker eller kroppslige reaksjoner vil hjernen vår raskt dempe ubehaget. Vi blir i kampmodus, klar til angrep, det sympatiske nervesystemet slås på. Vi er plutselig i alarmberedskap og stresshormonene vi har har naturlig i kroppen øker.

Så vi gjør det vi kan for å dempe uroen med våre innøvde avledningsteknikker og reaksjonsmønstre, isteden for å være tilstede i kroppen, kjenne på hva kroppen forsøker å fortelle deg. Vi shopper, spiser (selv om vi ikke er sultne), tar "et glass" for mye, er på sosiale medier, spiller spill, ser på tv, jobber (livet av oss), trener (overdrevet). Vi flykter fra uroen. Vender fokuset på annet enn oss selv.

Det er så mange følelser som kan dukke opp, noen klarer vi å identifisere, andre ikke. I en ubehagelig eller utfordrende situasjon er det lett å kjenne på angst, skam, utilstrekkelighet, skyld eller sinne. For mange uhåndterte eller uidentifiserte følelser kan svekke konsentrasjonen, gi utslag i kroppslige plager som betennelser, muskelsmerter, hodepine, dårlig fordøyelse, dårlig pust og gjøre deg utbrent og tom (en sånn vakuum følelse som gjør deg passiv). Det kan også gjøre deg negativ, kritisk, nedstemt og pessimistisk. Ja, listen er lang.

Vi har det ikke bra inni oss, og det får ringvirkninger for den vi er, hvordan vi er mot oss selv og andre.

Det er en sammenheng mellom tanker, følelser, kropp og atferd. Hvis du kan kjenne på positive følelser som glede, iver, interesse, nysgjerrighet og takknemlighet kjenner man letthet. Disse følelsene har vi når vi har det bra og er i balanse.

 

 

Yoga hjelper oss å være tilsted i nuet, tilstede i kroppen og pusten. Og da er vi også åpne for å registrere følelser som dukker opp og lytte til det som skjer inni oss. Du kan også ligge helt avslappet på gulvet og kjenne pusten. Dype innpust og utpust. I begge tilfeller kan det være en fordel at det er ro i rommet du er. Da slipper du å miste fokuset og vende utover, når hensikten er å vende utover.

Jeg startet opp som yogalærer januar 2016. Idag holder jeg faste klasser og tilbyr kurs og workshops her og der. Så blogger jeg! Hver mandag har jeg er bloggserie som linkes til Yoga i Rosendal-siden min på Facebook. Men det blir gjerne flere innlegg i løpet av uken. :-) Temaene blir relevante utfordringer jeg ser forekommer i klassene og annet å øve seg på. Det handler også om kropp, sinn og følelser. Dette skal være nyttig og gøy.

Samtidig legger jeg til yoga- filosofi og sitater, samt artikler til inspirasjon.

Det er mange grunner til at folk gjør yoga. Det strekker kroppen, forbedrer balansen, gir en avslappet kropp, er god trening, forbedrer pusten, får i gang sirkulasjon og vi blir bedre kjent med kroppen. Men med en jevn praksis vil du merke at yoga tilbyr mer. Som dere forstår; det kan redusere stress, gi deg kontakt med deg selv, roe ned tankene, gi økt selvtillit og selvrespekt.

Ærlighet varer lengst.